Bloggen sin: March 2016

15 March 2016

Rosen.

Jeg så en gang en rosenknopp som i Guds vingård stod.
Den løftet seg mot lyset opp - min Gud, hvor du er god.
Og regnet vannet jordens mull og plantens spede rot,
og solens stråler kysset den og alt var såre godt.

Men akk, så mørk som himlen ble, ei solen varmet mer,
og storm og torden nådde den planten ung og sped.
Da hørte den en kjærlig røst blant alle håp som brast:
"Du har nok brukket stammen din, i stormens ville kast".

Min kjære lille rosenknopp, nei du skal ikke dø,
jeg binder deg til korsets tre, der blir du ny og stø.
Og knoppen stod ved korsets tre i sol og vind og regn,
Det sår den engang hadde fått, var nu blitt legt igjen.

Mot høsten stod den i sin skrud, i all sin herlighet,
en moden rose skapt av Gud, ved Jesu kjærlighet.
Når vingårdsherren kommer snart, og til sin hage ser,
da vil han finne rosen som han bandt til korsets tre.

Han bøyer seg til jorden ned og løser rosens bånd,
"nå skal du aldri skjelve mer for regn og vind og storm.
I himlens hage skal du bo, min glede skal du bli.
I lyset fra Gud faders blikk, skal du bli ung og ny."

En sang av Mary,
- Denne sangen fikk hun av Jesus i ånden, sa hun