Advent.

Samfunnets støtter.

Teater er en fantastisk kunst. Talentfulle mennesker som gir av seg selv med ord, bevegelser og mimikk. Henrik Ibsen var heller ingen dum mann. I samfunnets støtter beskriver han maktlyst og løgn på en fantastisk måte, som er dagsaktuell ennå. Han avsluttet stykket med replikken: "Samfunnets støtter er sannhetens og frihetens ånd".

Den ene replikken midt i stykket var sarkastisk til den grådige hovedpersonen: "Det er vel ingen i denne byen som har ofret et menneskeliv for mammon". Det var bare jeg, og de kristne vennene mine, som lo i hele salen.

Snø og lys.

Kunstutstilling.

To sanger jeg fikk fra en venn.

Sol i Bergen.

Snow.

BY OG LAND.

H2O.

Svømte 25 meter under vann uten å puste idag. Følte meg som disse:

Let her go

Well you only need the light when it's burning low
Only miss the sun when it starts to snow
Only know you love her when you let her go

Only know you've been high when you're feeling low
Only hate the road when you're missing home
Only know you love her when you let her go
And you let her go

Staring at the bottom of your glass
Hoping one day you'll make a dream last
But dreams come slow and they go so fast

You see her when you close your eyes
Maybe one day you'll understand why
Everything you touch surely dies

But you only need the light when it's burning low
Only miss the sun when it starts to snow
Only know you love her when you let her go

Only know you've been high when you're feeling low
Only hate the road when you're missing home
Only know you love her when you let her go

Staring at the ceiling in the dark
Same old empty feeling in your heart
Cause love comes slow and it goes so fast

Well you see her when you fall asleep
But never to touch and never to keep
Cause you loved her too much and you dived too deep

Lazy.

Ishavskatedralen.

Humerus.